Staten Vs Folket

Mange ganger snakker vi om ytringsfrihet. Vi snakker om at jeg har lov å si hva jeg vil, når jeg vil, og hvordan jeg vil. Stemmer dette i det hele tatt? Vi i Norge har ytringsfrihet og andre ytrings goder. Først må vi vite hva ytringsfrihet er, hvordan funker det, hvordan oppstod det. Deretter se på land som ikke har de godene som vi har.

Ytringsfrihet kommer fra selve ordet. Vi mennesker har friheten til å ytre, dvs vi har rett til å si våre meninger, vi har rett til å tenke hva vil og dele det med andre gjennom media, blogger og andre kommunikasjons midler. Vi har rett til å kommunisere på vår måte uten innblanding fra andre eller myndigheten. Uansett om vi har fått denne friheten, er det regler på hvordan vi kan uttale oss. Vi skal ikke krenke andre med rasistiske ned setninger og yte andre negative holdninger foran publikumet.

Utviklingen av ytringsfriheten har skjedd på same tid med moderniseringen av demokrati. Når folket fikk lov til å si sin mening om samfunnet, og tro på hva de vil uten å bli straffet, sier vi at de har en frihet. Ytringsfriheten er en del av FNs menneskerettigheter(http://no.wikipedia.org/wiki/Menneskerettighetserkl%C3%A6ringen
). 10 Desember 1948 vedtok De forente nasjonene menneskerettighetene. Paragraf §18, §19, §20 forteller oss at vi har rett til religiøs frihet, vi har rett til våre tanker og ideer. Vi har rett til å være med i organisasjoner og leve et liv uten å bli rettet på eller styrt av noen andre personer eller myndigheter(http://no.wikipedia.org/wiki/Ytringsfrihet
).

Vi har en frihet her i Norge. I grunnloven står vi har rett til å følge med på folkevalgte forsamling,, blant annet Stortinget og kommunestyret. Staten Norge har i paragraf §100 rett til å sensurere bilder eller ulike negative fremstillinger i media, og andre lett tilgjengelig materielle for å beskytte barna i dette landet. Det er viktig å vite vi har ytringsfrihet, men vi må passe på hva vi sier og hva vi gjør. Man kan si vi har ytringsfrihet, men vi må ta konsekvensene av våre handlinger. De som legger ut barne porno, kan gjøre det hvis de vil, de har en frihet. Dette er galt og staten tar disse gjerningsmennene inn. Vi har en frihet, men må passe på hvordan vi bruker den.

Dette er Norges ytringsfrihet, men hva med andre land. I Kina er det staten som kontrollerer. Kina har blitt et mer åpent økonomisk land, og interesserer seg for internasjonal politikk, men når det gjelder deres egne frihet er det en kontroll av Staten(http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/ACE1776F30A8B657C125726D002B3CB1
). En kritikk eller en negative handling fra myndigheten som går imot staten, blir sett på som en angrep. Personen, eller gruppen som begår «angrepet» mot Kina kan blir plassert i fengsel, til og med henrettet. En frihetskjemper for sine lover kan bli sett på som en gal kriminell, de som kjemper for sine religiøse tro kan ende opp i arbeidsleir. Det er ikke en frihets som vi har i Norge. De lever kontrollert og staten passer på. Kina ved hjelp av vestlige dataselskaper har kunnet «stille» de som sender uønsket informasjon på internettet, så de kan kontroller det de vil at folket skal se. Staten bestemmer, og ingen har rett til å si motsatt.

Vi kan godt skjønne vi har ytringsfrihet men er det slike at det er alltid en god ting. Vi lærer i Norge at det er greit å ha ytringsfrihet, vi kan krenke andre, sende «drittpakker» om politiker, ødelegge liv. Vi får få konsekvenser, hvis ikke det gjelder noe ekstremt som barneporno, eller så blir det bare sensurert. Kina passer på myndighetene, men vi passer på Norge. Er det kanskje en mellomting vi burde ha?